Amatørteatret Fantasia i Porsgrunn spiller i disse dager en sprudlende morsom Askepott-forestilling i rådhussalen, der rottegift og slankepulver har en like naturlig plass i handlingen som giftelystne stesøstre og hjelpsomme mus.
Publisert 10.11.2010 kl 17:35 Oppdatert 10.11.2010 kl 17:48 |
Høstens forestilling fra Fantasia er familieforestillingen «Askepott og Lillemus-Mei». Handlingen er basert på eventyret om Askepott, men denne sceneversjonen er tilført nye grep og store doser tull, tøys og humor.
Ensemblet til instruktør og teaterleder Monica Melbye mestrer både sang og komedie godt. Gjengen leverer en frisk og freidig forestilling full av sjarmerende figurer og fengende opptrinn.
MANGE FORVIKLINGER
Premieren på «Askepott og Lillemus-Mei» var sist fredag. Lørdag under Kulturnatta måtte amatørteatret avvise mer enn 30 personer i døra på grunn av full sal. De som ennå ikke har sett forestillingen får en ny sjanse i kveld og til helga.
Over 20 aktører er i sving i forbindelse med oppsetningen. Askepott (Emilie Leines Klausen) jobber seint og tidlig for å tilfredsstille de sure og kranglesjuke stesøstrene Tutta (Nora Aasland) og Mathilde (Thea Viskjer), som tror de er smarte når de drysser slankepulver på føttene for å passe inn i prinsesseskoen. Askepott har en venn i husmusa Lillemus-Mei (Simon Thorbjørnsen), og dette vennskapet blir nyttig når forviklingene tårner seg opp rundt Askepott og prinsen (Mikael Sundby Johnsen).
HERLIGE MUS
Handlingen veksler effektivt mellom stua til Askepott og stesøstrene, og slottet til prinsen. Spesielt morsomt er det når små og store er samlet i et salig kaos av kokker, mus, fattige feer og giftelystne damer på slottet. I tillegg til de største rollefigurene, er Nora Ellingsberg og Simon Thorbjørnsen flotte som henholdsvis slottsrotta Pillevekk og musa Lillemus-Mei. Natalie Bjerke Roland er herlig ustabil som den kleptomane hestepasseren og overhoffmesteren Søren Klype.
Stykket var opprinnelig et dukketeater, og manuset ble i sin tid skrevet av Bjørn Endreson. Første del av andre akt er en tanke langdryg, og to timer inkludert pause kan muligens bli mye for de yngste publikummerne, men alt i alt greier Fantasia å holde salen i ånde til siste sang. «Askepott og Lillemus-Mei» passer for barn fra tre-fireårsalderen år og oppover, og egentlig er det rart at ikke flere barne- og ungdomsteatre har denne oppsetningen på plakaten.